Conjugaison:same du Nord/dohkkehit
Apparence
Conjugaison du verbe dohkkehit (infinif : dohkkehit).
Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
---|---|---|---|---|---|
Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
je | dohkkehan | dohkkehin | dohkkehivččen | dohkkeheaččan | dohkkehehkon |
tu | dohkkehat | dohkkehit | dohkkehivččet | dohkkeheaččat | dohkket |
il/elle | dohkkeha | dohkkehii | dohkkehivččii | dohkkeheažžá | dohkkehus |
nous deux | dohkkehetne | dohkkeheimme | dohkkehivččiime | dohkkehežže | dohkkeheadnu |
vous deux | dohkkeheahppi | dohkkeheidde | dohkkehivččiide | dohkkeheažžabeahtti | dohkkeheahkki |
ils/elles deux | dohkkeheaba | dohkkeheigga | dohkkehivččiiga | dohkkeheažžaba | dohkkehehkoska |
nous | dohkkehit dohkkehat |
dohkkeheimmet | dohkkehivččiimet | dohkkeheažžat | dohkkehehkot dohkkeheatnot |
vous | dohkkehehpet | dohkkeheiddet | dohkkehivččiidet | dohkkeheažžabehtet | dohkkehehket |
ils/elles | dohkkehit | dohkkehe dohkkehedje |
dohkkehivčče | dohkkehežžet | dohkkehehkoset |
thème négatif | dohkket | dohkkehan | dohkkehivčče | dohkkeheš | dohkket |
Participe passé | dohkkehan | ||||
Abessif | dohkketkeahttá | ||||
Gérondif | dohkkehettiin | ||||
Nom d’action | dohkkehan |